Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

dyktig

adjectiveadjektiv

skilled, capable · good (at something) · thoroughly, very (as an adverb)

EtymologyOpphav

fra lavtysk; beslektet med dugeto be of use, to be good enough from Low German; related to dugeto be of use, to be good enough

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. dugende (1)capable;
    flinkgood (at something) · skilled, able · clever     capabledugende (1);
    good (at something), skilledflink
    • en dyktig idrettsutøver an accomplished athlete
    • være dyktig og arbeidsvillig to be competent and willing to work
    brukt som adverb used as an adverb
    • manøveren var dyktig gjennomført the manoeuvre was expertly executed
  2. i stand til, før (I)capable, able · fit, strong · sturdy, strapping able, capablefør (I)
    as a suffix in words such as:som etterledd i ord som arbeidsdyktigfit for work, levedyktigviable, sjødyktigseaworthy
  3. brukt som adverb: veldig (2)very, svært (6)greatly used as an adverb: veryveldig (2), greatlysvært (6)
    • bli dyktig sliten to get thoroughly tired