duge

verbverb

EtymologyOpphav

norrønt duga; beslektet med dyda virtue og dyktigskilled, capable · good (at something) · thoroughly, very (as an adverb) Old Norse duga; related to dyda virtue and dyktigskilled, capable · good (at something) · thoroughly, very (as an adverb)

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

være til virkelig nytte;
være dugende (1)capable to be of real use;
to be capabledugende (1)
- dette duger ikke this will not do
- duge til noe to be good for something
- gi hjelp som duger to give help that really counts
være flink eller sterk nok;
være god for to be skilled or strong enough;
to be up to
- la ham vise hva han duger til let him show what he is capable of
- hun duger ikke til den slags arbeid she is no good at that sort of work