flink
adjectiveadjektivgood (at something) · skilled, able · clever
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
fra lavtysk, opprinnelig ‘strålende’ from Low German, originally ‘radiant’Senses and Example SentencesBetydning og bruk
dyktig (1)skilled, dugelig (1)capable, god (1)good
skilleddyktig (1), capabledugelig (1), goodgod (1)
- en flink arbeidskar a skilled workman
- en kan ikke være like flink i alt you can't be equally good at everything
- hun er flink til å snakke for seg she is good at speaking up for herself
- han er flink med hendene sine he is good with his hands
- en av de flinkeste i klassen one of the best pupils in the class
- bli flinkere til å si ifra to get better at speaking up