stat

noun masculinesubstantiv hankjønn

a state · the state, central government

EtymologyOpphav

gjennom lavtysk; fra latin status ‘tilstand’ through Low German; from Latin status 'condition'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

geografisk område som utgjør en selvstendig politisk enhet;
land (I, 2)country, rike (1)realm a geographical area that forms an independent political entity;
countryland (I, 2), realmrike (1)
- Europas stater the states of Europe
- en fri og selvstendig stat a free and independent state
delstata state, a constituent state of a federation, forbundsstata federal state, a federation a constituent state of a federationdelstat, federal stateforbundsstat
- staten Ohio i USA the state of Ohio in the USA
fellesbetegnelse for de politiske, administrative og juridiske organene som styrer en stat (1)a state collective term for the political, administrative and legal bodies that govern a statestat (1)
- være ansatt i staten to be employed by the state
- betale skatt til stat og kommune to pay tax to central and local government
- staten må støtte utsatte næringer the state must support vulnerable industries

Set phrasesFaste uttrykk

stat i staten organ eller institusjon som har (for) stor makt og selvstendighet i et land a body or institution holding (too) much power and independence within a country Eng. phrasea state within a state

i middelalderen var kirken en stat i staten in the Middle Ages the Church was a state within a state