Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home 1 more entry for sort1 artikkel til for sort

sort homograph 1

noun masculinesubstantiv hankjønn

sort · kind · variety

EtymologyOpphav

fra fransk; av latin sors ‘lodd, skjebne’ from French; from Latin sors 'lot, fate'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. samling av ting, personer eller fenomener med felles egenskaper eller kjennetegn;
    slag (II)kind · sort · type, kvalitet (3)grade, type (I, 1)type
    a set of things, people or phenomena with shared properties or characteristics;
    kindslag (II), gradekvalitet (3), typetype (I, 1)
    • mange sorter kaker many sorts of cakes
    • er du av den sorten? are you that sort?
    • et grisearbeid av verste sort a filthy job of the worst kind
    • første sort epler first-grade apples
  2. i botanikk: varietet av dyrket plante;
    kultivara cultivar
    in botany: a variety of a cultivated plant;
    a cultivarkultivar