sort homograph 1
noun masculinesubstantiv hankjønnsort · kind · variety
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
fra fransk; av latin sors ‘lodd, skjebne’ from French; from Latin sors 'lot, fate'Senses and Example SentencesBetydning og bruk
-
samling av ting, personer eller fenomener med felles egenskaper eller kjennetegn;
slag (II)kind · sort · type, kvalitet (3)grade, type (I, 1)type a set of things, people or phenomena with shared properties or characteristics;
kindslag (II), gradekvalitet (3), typetype (I, 1)- mange sorter kaker many sorts of cakes
- er du av den sorten? are you that sort?
- et grisearbeid av verste sort a filthy job of the worst kind
- første sort epler first-grade apples
-
i botanikk: varietet av dyrket plante;
kultivara cultivar in botany: a variety of a cultivated plant;
a cultivarkultivar