banditt

noun masculinesubstantiv hankjønn

crook, bandit · scoundrel, rogue

EtymologyOpphav

gjennom fransk, fra italiensk, opprinnelig bandito ‘forvist, bannlyst’; beslektet med bannexcommunication through French, from Italian, originally bandito 'banished, outlawed'; related to bannexcommunication

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

person som handler mot lover (I, 1)laws, normer eller regler, ofte som medlem av bande (I, 1)a criminal gang;
forbrytera criminal, røvera robber, kjeltringa crook a person who acts against lawslover (I, 1), norms or rules, often as a member of a criminal gangbande (I, 1);
a criminalforbryter, a robberrøver, a crookkjeltring
- mordere og banditter murderers and bandits
i overført betydning: person som opptrer uredeligdishonestly eller truer til seg goder figuratively: a person who behaves dishonestlyuredelig or extorts advantages by threats
- din banditt! you scoundrel!