Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

forholde

verbverb

to deal with (in forholde seg til) · to relate to (in forholde seg til) · to conduct oneself (in forholde seg)

EtymologyOpphav

fra lavtysk og tysk ‘holde tilbake, holde fast på’ from Low German and German ‘to hold back, to hold on to’

Set phrasesFaste uttrykk

forholde seg
  1. oppføre seg to behave
    • forholde seg rolig to keep calm
    • politikeren forholdt seg taus om konflikten the politician kept silent about the conflict
  2. være en sammenheng;
    ha seg;
    være (II, 7)to be a certain way     to be the case;
    to stand;
    to be a certain wayvære (II, 7)
    • det forholder seg slik at sykdom henger sammen med livsstil the fact is that illness is connected with lifestyle
forholde seg til
  1. ta stilling til;
    ta hensyn til;
    håndtereto handle · to deal with · to manage     to take a stance on;
    to take into account;
    to deal withhåndtere
    • forholde seg til vanskelige spørsmål fra barn to address difficult questions from children
    • en distansert måte å forholde seg til fakta på a detached way of relating to facts
    • vi må alle forholde oss til gjeldende regler og restriksjoner we all have to abide by the rules and restrictions in force
  2. ha et bestemt forhold (4)ratio til;
    relatere til     to have a particular ratioforhold (4) to;
    to relate to
    • tre forholder seg til seks som en til to three is to six as one is to two