ender
Bokmål–English dictionary 3 articles
“ender” is an inflected form of:
- and nounsubstantiv (plural indefinite)(ubestemt form flertall) duck svømmefugl av flere arter i andefamilien
- ende homograph 3 verbverb (present)(presens) to end · to end up · to finish gjøre slutt på
- ende homograph 1 nounsubstantiv (plural indefinite)(ubestemt form flertall) end · backside, bottom ytterste, avsluttende punkt, kant eller del av noe