tilstand

noun masculinesubstantiv hankjønn

state, condition

av foreldet tilstå ‘forholde seg’; trolig etter tysk Zustand from the obsolete tilstå ‘to be the case’; probably after German Zustand

omstendighet som noe eller noen befinner seg i;
forhold (1)circumstance, situasjonsituation state or condition that something or someone is in;
circumstanceforhold (1), situationsituasjon
- pasientens tilstand har forverret seg the patient's condition has worsened
- gi en rapport om tingenes tilstand to give a report on the state of things
- uholdbare tilstander intolerable conditions
form som et stoff fins i;
jamfør aggregattilstandstate of matter the form a substance exists in;
compare aggregattilstandstate of matter
- gass i flytende tilstand gas in a liquid state