bevilling

noun masculinesubstantiv hankjønn

PronunciationUttale

bevilˊling

EtymologyOpphav

fra lavtysk, av bewillen; se bevilgeto grant (funds) · to allocate from Low German, from bewillen; see bevilgeto grant (funds) · to allocate

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

tillatelse fra offentlig myndighet til å drive en viss virksomhet;
løyve (I, 2)a licence, konsesjon (1)a concession permission from a public authority to run a certain kind of business;
a licenceløyve (I, 2), a concessionkonsesjon (1)

søke bevilling to apply for a licence
ha bevilling til å skjenke øl og vin to hold a licence to serve beer and wine
advokaten ble fratatt sin bevilling the lawyer had his licence revoked