bevilge
verbverbto grant (funds) · to allocate
InflectionVis bøyning
PronunciationUttale
bevilˊgeEtymologyOpphav
av lavtysk bewill(ig)en ‘gå inn på ens vilje’ from Low German bewill(ig)en 'to go along with the will of another'Senses and Example SentencesBetydning og bruk
tildeleto allocate · to award · to assign;
yte (II, 1)to provide to allocatetildele;
to provideyte (II, 1)
yte (II, 1)to provide to allocatetildele;
to provideyte (II, 1)
- kommunestyret bevilget 10 000 kr til ungdomsarbeid the municipal council granted 10,000 kroner for youth work
brukt som adjektiv:
used as an adjective:
- Stortinget har bevilgende myndighet the Storting has the power to grant funds
Set phrasesFaste uttrykk
bevilge seg
unne seg
to allow oneself something
Eng. phraseto treat oneself
- hun har bevilget seg noen uker fri she has granted herself a few weeks off