stans
noun masculinesubstantiv hankjønna stop, a halt, a stoppage
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
av stanse (II)to stop · to halt from stanse (II)to stop · to haltSenses and Example SentencesBetydning og bruk
opphold (4)a cessation, stopp (II, 1)a stop;
avbruddan interruption, pausea break · an interval · a pause a cessationopphold (4), a stopstopp (II, 1);
an interruptionavbrudd, a breakpause
avbruddan interruption, pausea break · an interval · a pause a cessationopphold (4), a stopstopp (II, 1);
an interruptionavbrudd, a breakpause
- stans i arbeidet a stoppage in the work
- praten gikk uten stans the conversation went on without a pause