pause

noun masculinesubstantiv hankjønn

a break · an interval · a pause

fra latin; av gresk pausis ‘stans’ from Latin; from Greek pausis 'a halt'

midlertidig opphold;
avbrekka break, stans a temporary interruption;
a breakavbrekk, a halt

det ble en lengre pause i byggearbeidene there was a lengthy break in the construction work
ta seg en pause to take a break
taleren gjorde en pause the speaker paused
laget gikk til pause med en ledelse på 2–0 the team went into the break 2–0 ahead
i pausen mellom andre og tredje akt in the interval between the second and third acts