Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

regnskap

noun neutersubstantiv intetkjønn

accounts · financial statement · account (a reckoning of what one has done)

EtymologyOpphav

fra lavtysk; av regne (II)to calculate, do sums · to count · to reckon, regard as from Low German; from regne (II)to calculate, do sums · to count · to reckon, regard as

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. fortegnelse over inntekter og utgifter, aktiva og passivaof assets and liabilities a record of income and expenditure, of assets and liabilitiesaktiva og passiva
    • føre regnskap to keep accounts
    • revidere et regnskap to audit a set of accounts
  2. redegjørelse, forklaring;
    oppgjør (1)a settlement
    an account, an explanation;
    a settlementoppgjør (1)
    • partiet la fram det politiske regnskapet for perioden the party presented its political record for the period

Set phrasesFaste uttrykk

holde regnskap med holde oversikt over to keep an account of Eng. phraseto keep track of
  • hun holder nøye regnskap med hvor mange poeng laget tar she keeps careful track of how many points the team scores
stå til regnskap for noe stå til ansvar for noe to be held responsible for something Eng. phraseto account for something
  • de ansvarlige må stå til regnskap for feilen those responsible must answer for the mistake