premiss

noun masculine or neutersubstantiv hankjønn eller intetkjønn

a premise · a precondition, a term (that is set) · grounds (of a court decision)

av latin pre- og mittere ‘sende’; jamfør pre-before, in front of from Latin pre- and mittere 'to send'; compare pre-before, in front of

forutsetning (1)a precondition, vilkår (1)a condition a preconditionforutsetning (1), a conditionvilkår (1)
- på falske premisser on false premises
- legge premisser for utredningen to set the terms for the inquiry
- alt skjer på hans premisser everything happens on his terms
i logikk: grunnlag for en slutning in logic: the basis for an inference
i jus: begrunnelse for en rettsavgjørelse in law: the grounds for a court decision