myndig

adjectiveadjektiv

of age, of legal age · authoritative, commanding, firm

EtymologyOpphav

av lavtysk mundich, opprinnelig ‘som har makt’; av gammelhøytysk munt ‘vern’ from Low German mundich, originally 'having power'; from Old High German munt 'protection'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

som har nådd voksen alder, i Norge 18 år, og som kan gjøre avtaler og rå over egne midler uten medvirkning av verge (I)a guardian;
til forskjell fra mindreårigunderage · a minor og umyndiglegally incapable who has reached adult age, in Norway 18, and who can enter into contracts and manage their own funds without the involvement of a guardianverge (I);
as opposed to underagemindreårig and legally incapableumyndig
- nå myndig alder to reach the age of majority
- han ble myndig i januar he came of age in January
som vitner om makt og autoritet;
fast (3)firm, verdig (2)dignified, bestemt (2)decisive showing power and authority;
firmfast (3), dignifiedverdig (2), decisivebestemt (2)
- tale i en myndig tone to speak in an authoritative tone
- gripe inn med myndig hånd to intervene with a firm hand
- en myndig leder an authoritative leader
brukt som adverb: used as an adverb:
- opptre myndig to behave with authority