Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home 1 more entry for koll1 artikkel til for koll

koll homograph 1

noun masculinesubstantiv hankjønn

EtymologyOpphav

norrønt kollr; jamfør kull (III)over (in {om kull}) · headlong (in {om kull}) Old Norse kollr; compare kull (III)over (in {om kull}) · headlong (in {om kull})

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. hode (1)head, hårtoppa topknot, a tuft of hair headhode (1), a topknot, a tuft of hairhårtopp
  2. knaus, haug, fjelltopp;
    kolle (III)crag, hill, mountain top     crag, hill, mountain top;
    compare kolle (III)crag, hill, mountain top
  3. brukt som etterledd i navn på planter som har en tett topp av blomster used as a final element in the names of plants that have a dense head of flowers
    in words such as:i ord som blåkollselfheal, fjærekollthrift, sea pink, jonsokkollpyramidal bugle

Set phrasesFaste uttrykk

i koll på hodet, over ende;
jamfør om kulltoppling over headlong, over;
compare om kulltoppling over
  • dette i koll to topple over