Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home 1 more entry for kall1 artikkel til for kall

kall homograph 1

noun masculinesubstantiv hankjønn

EtymologyOpphav

norrønt karl, kall ‘mann’, samme opprinnelse som kar Old Norse karl, kall 'man', same origin as kar 'fellow'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. eldre mann elderly man
    • en gammel kall an old man
  2. ektemannhusband husbandektemann
    • hun hadde med seg kallen sin she had her husband with her
  3. mann (1)man, kar (I, 1)bloke manmann (1), blokekar (I, 1)
    • kallen på gården the man of the farm
    • kallene er på fiske the men are out fishing
  4. overnaturlig skapning av hankjønn male supernatural being
    as a suffix in words such as:som etterledd i ord som haugkallmale mound-dweller, a subterranean being of folklore, huldrekallmale hidden-folk being
  5. akslinga shaft, an axle a shaft, an axleaksling
    as a suffix in words such as:som etterledd i ord som kvernkallpaddle wheel driving a millstone