art
noun masculine or femininesubstantiv hankjønn eller hunkjønnkind, sort · nature, character · species
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
fra lavtysk ‘natur, medfødt egenskap’ from Low German 'nature, innate quality'Senses and Example SentencesBetydning og bruk
-
egenskapene til noe eller noen;
beskaffenhetnature, character, condition, slag (II)kind · sort · type, tilsnitta flavour, a stamp, a character, type (I, 1)type the properties of something or someone;
naturebeskaffenhet, kindslag (II), flavour, stamp, charactertilsnitt, typetype (I, 1)- skadens art the nature of the injury
- et problem av åndelig art a problem of a spiritual kind
- være av en slik art at … to be of such a nature that …
- syltetøy av forskjellig art jam of various kinds
-
undergruppe av dyre- eller planteslekt der individene får ensartet avkom med evne til å få eget avkom
a subgroup of an animal or plant genus whose individuals produce uniform offspring able to reproduce in turn
- artenes opprinnelse the origin of species
- utrydningstruede arter endangered species
- en art i bjørnefamilien a species in the bear family
-
medfødt egenskap, (naturlig) anlegg
an innate quality, a (natural) disposition
- det er vanskelig å endre arten sin it is hard to change one's nature