Norwegian only · not yet translatedBare på norsk · ikke oversatt ennå
This article has not been translated yet. It is shown as Bokmålsordboka has it, in Norwegian.Denne artikkelen er ikke oversatt ennå. Den står slik Bokmålsordboka har den, på norsk.
infinitiv
noun masculinesubstantiv hankjønnInflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
av senlatin (modus) infinitivus; av latin infinitus ‘uavgrenset’Senses and Example SentencesBetydning og bruk
i grammatikk: form av verb som ikke er bøyd (III, 4)in linguistics: to use or list the grammatical forms of a word;
compare deklinere, komparere and konjugere, og som uttrykker betydningen av verbet uten å angi tid (7)grammatical tense eller modus (1)in linguistics: verb category marking what the speaker thinks of what is being said, whether it is to be taken as a statement, a wish or a command
compare deklinere, komparere and konjugere, og som uttrykker betydningen av verbet uten å angi tid (7)grammatical tense eller modus (1)in linguistics: verb category marking what the speaker thinks of what is being said, whether it is to be taken as a statement, a wish or a command
- ‘gripe’ og ‘elske’ er infinitiver
Set phrasesFaste uttrykk
kløyvd infinitiv
mønster for infinitivsformer av verb i østnorske dialekter, der infinitivsformene kan ende på -e eller -a avhengig av om ordet er et jamvektsord eller overvektsord
- i dialekter med kløyvd infinitiv vil en si ‘å væra’, men ‘å skrive’