høyesterett, høgsterett

noun masculinesubstantiv hankjønn

a supreme court

EtymologyOpphav

av høy (II)high · tall · loud og rett (II)a right (entitlement) · justice · the law · a court of law from høy (II)high · tall · loud and rett (II)a right (entitlement) · justice · the law · a court of law

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

øverste rettsinstans;
øverste domstol i et land the highest judicial instance;
a country's supreme court

Høyesterett i Norge the Supreme Court of Norway
anke en sak til Høyesterett to appeal a case to the Supreme Court
USAs høyesterett the US Supreme Court