Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

hjemmel, heimel

noun masculinesubstantiv hankjønn

legal basis, statutory authority · legal title (to property) · source, warrant (for a claim)

EtymologyOpphav

norrønt heimild, av heimr ‘hjem’, jamfør heimill adjektiv ‘som en har rett til å ha’; av hjem (I)home Old Norse heimild, from heimr 'home', compare heimill adjective 'that one has a right to have'; from hjem (I)home

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. (dokument som gir) lovlig atkomst til eller besittelse av noe (a document conferring) lawful title to or possession of something
    • ha hjemmel på noe to hold legal title to something
  2. rettsgrunnlag, løyve (I, 2)official permission legal basis, official permissionløyve (I, 2)
    • ha hjemmel for noe to have legal authority for something
    • med hjemmel i gjeldende lov pursuant to the applicable law
  3. kilde for opplysning;
    bevis for påstand     a source for a piece of information;
    evidence for a claim
    • et gammelt eiendomskart var viktigste hjemmel for saksøkeren an old property map was the plaintiff's most important warrant