Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

forstyrre

verbverb

to disturb · to disrupt

EtymologyOpphav

fra lavtysk ‘røre opp i noe’, av for- (II)for-, a verb prefix with no distinct meaning of its own · over-, to excess; etterleddet beslektet med styr (II)control · order from Low German 'to stir something up', from for- (II)for-, a verb prefix with no distinct meaning of its own · over-, to excess; the final element is related to styr (II)control · order

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. bry (II)to trouble, uroe (1)to disturb to troublebry (II), to disturburoe (1)
    • kan jeg få forstyrre deg litt? may I disturb you for a moment?
    • hysj, ikke forstyrr meg! shh, don't disturb me!
  2. bringe uorden i;
    skipleto upset, forvirreto confuse · to bewilder
    to bring disorder into something;
    to upsetskiple, to confuseforvirre
    • forstyrre balansen to upset the balance
    • gripe forstyrrende inn i samtalen to cut disruptively into the conversation
    brukt som adjektiv used as an adjective
    • et forstyrrende element a disruptive element