Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

ferd

noun feminine or masculinesubstantiv hunkjønn eller hankjønn

a journey, an expedition · conduct, behaviour · a procession, a party

EtymologyOpphav

norrønt ferð; beslektet med fare (II)to go, to travel · to rush, to race Old Norse ferð; related to fare (II)to go, to travel · to rush, to race

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. reise (I)journey, trip, ekspedisjonan expedition · a front desk, a reception office · dispatch (of goods) journeyreise (I), expeditionekspedisjon
    • en ferd til det indre av Afrika a journey into the interior of Africa
  2. atferdbehaviour · conduct, framferdbehaviour, conduct · initiative, drive behaviouratferd, conductframferd
    • hun var ærlig og redelig i all sin ferd she was honest and upright in everything she did
  3. med gammel akkusativ etter på: with an old accusative form after på 'on':
    • det er fare på ferde – fare truer there is danger afoot – danger threatens
    • hva er på ferde? – hva har hendt? hva skjer? hva gjelder det? what is going on? – what has happened? what is happening? what is it about?
    • det har vært tyver på ferde there have been thieves at work
    • være på ferde – være i aktivitet og gjøre (u)gagn to be about – to be active and up to good or mischief
  4. flokkflock · herd · crowd, følge (II)company · party, retinue a groupflokk, a party, a retinuefølge (II)
    • brudeferd, gravferd a bridal procession, a funeral procession

Set phrasesFaste uttrykk

fare sin siste ferd bli ført til graven to be carried to the grave Eng. phraseto make one's final journey