dekadanse

noun masculinesubstantiv hankjønn

PronunciationUttale

dekadanˊse oreller dekadanˊgse

EtymologyOpphav

gjennom fransk, fra latin de- og cadere ‘falle’; jamfør de-a prefix marking separation or reversal through French, from Latin de- and cadere ‘to fall’; compare de-a prefix marking separation or reversal

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

oppløsning på grunn av overdreven forfinelse;
forfall (II, 1)decay, nedgang (2)a fall, tilbakegangdecline · decrease, regression dissolution brought on by excessive refinement;
decayforfall (II, 1), a fallnedgang (2), a declinetilbakegang
- romersk dekadanse Roman decadence
- moralsk dekadanse moral decadence
- en kultur preget av dekadanse a culture marked by decadence
litterær retning mot slutten av 1800-tallet der det ble uttrykt forakt for borgerlige konvensjoner a literary movement of the late nineteenth century that expressed contempt for bourgeois conventions
- dekadanse i nordisk litteratur decadence in Nordic literature