Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home 1 more entry for forfall1 artikkel til for forfall

forfall homograph 2

noun neutersubstantiv intetkjønn

decay, dilapidation · decline · maturity, falling due (of a payment)

EtymologyOpphav

fra tysk; av forfalleto fall into disrepair from German; from forfalleto fall into disrepair

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. det å forfalle (1)deteriorating through neglect;
    tilbakegangdecline · decrease, regression, dekadanse (1)decadence     the fact of deteriorating through neglectforfalle (1);
    a declinetilbakegang, decadencedekadanse (1)
    • gården er i forfall the farm is in a state of decay
    • moralsk forfall moral decay
  2. forfallsdagthe due date, termin (2)a set deadline the due dateforfallsdag, a set deadlinetermin (2)
    • betale ved forfall to pay when it falls due