Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home 1 more entry for ving1 artikkel til for ving

ving homograph 1

noun masculinesubstantiv hankjønn

EtymologyOpphav

av engelsk wing, opprinnelig lånt fra nordisk; samme opprinnelse som vingea wing from English wing, originally borrowed from Norse; same origin as vingea wing

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. i lagidrett: kantspillera winger in team sports: a wingerkantspiller
    • spille ving to play as a winger
    • høyre ving right winger
  2. del av banen nærmest sidelinjene the part of the pitch nearest the touchlines
    • spille på vingen to play out on the wing
    • skjære inn fra vingen to cut in from the wing
  3. underavdeling av en skvadron (1)a squadron (of aircraft) a subdivision of a squadron (of aircraft)skvadron (1)