vesen

noun neutersubstantiv intetkjønn

being · creature · nature · manner

EtymologyOpphav

fra lavtysk, av wesen ‘være’ from Low German, from wesen 'to be'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

væremåtemanner;
natur (4)nature mannerværemåte;
naturenatur (4)
- ha et vinnende vesen to have a winning personality
egenartdistinctive character · individuality distinctive characteregenart
- politikkens vesen the nature of politics
- kapitalismens innerste vesen the innermost character of capitalism
skapningcreature · living being;
krypa poor little thing a creatureskapning;
a poor little thingkryp
- overnaturlige vesener supernatural beings
- levende vesener living beings
- ynkelige, små vesener pitiful little things
brukt som etterledd i sammensetninger: gren av offentlig forvaltning;
etat(government) agency, public body · the service, the staff of such a body used as a final element in compounds: branch of public administration;
a public agencyetat
in words such as:i ord som brannvesenfire service · fire brigade, helsevesenthe health service · the health system, veivesenroads authority · highways administration

Set phrasesFaste uttrykk

gjøre vesen av lage (for) mye oppstuss omkring noe eller noen;
tillegge noe (for) stor betydning to create (too) much commotion about something or someone;
to attach (too) great importance to something Eng. phraseto make a fuss about

barnet oppførte seg lydig og pent og gjorde lite vesen av seg the child behaved obediently and nicely and drew little attention to itself