tronfølge
noun masculinesubstantiv hankjønnsuccession to the throne, the line of succession
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
etter tysk Thronfolge; av følge (I)consequence, result after German Thronfolge; from følge (I)consequence, resultSenses and Example SentencesBetydning og bruk
-
rett] til å overta tronen (I, 2)the throne
the right to succeed to the thronetronen (I, 2)
- prinsen frasa seg tronfølgen the prince renounced his right of succession
-
rekkefølge for tronarvinger
the order of the heirs to the throne, the line of succession
- hun er nummer sju i tronfølgen she is seventh in line to the throne