Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

tilfelle

noun neutersubstantiv intetkjønn

a case, an instance · chance, a coincidence

EtymologyOpphav

norrønt tilfelli Old Norse tilfelli

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. situasjon eller forhold som oppstår eller kan tenkes å oppstå;
    fall (II, 9)case
    a situation or circumstance that arises or might conceivably arise;
    casefall (II, 9)
    • et tenkt tilfelle a hypothetical case
    • i ni av ti tilfeller går det bra in nine cases out of ten it goes well
    • det motsatte er tilfellet nå the opposite is the case now
    • i tilfelle brann, trykk inn alarmknappen in case of fire, press the alarm button
  2. (situasjon som resultat av) slump, treff;
    tilfeldighet
    (a situation resulting from) chance, a fluke;
    a coincidence
    • han oppdaget brannen ved et tilfelle he discovered the fire by chance
  3. (enkelt) forekomst;
    eksempel (1)an example
    a (single) occurrence;
    an exampleeksempel (1)
    • et konkret tilfelle a concrete case
    • et tilfelle av tuberkulose a case of tuberculosis
    as a suffix in words such as:som etterledd i ord som nødstilfellean emergency, sykdomstilfellea case of illness, ulykkestilfellean accident

Set phrasesFaste uttrykk

for alle tilfellers skyld for å være på den sikre siden in order to be on the safe side Eng. phrasejust in case
i alle tilfeller under alle omstendigheter;
i alle fall;
uansett (2)anyway
under any circumstances;
at any rate;
anywayuansett (2)
Eng. phrasein any case