tilbaketur
noun masculinesubstantiv hankjønnInflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
av tur (I)trip, outing, walk · turn from tur (I)trip, outing, walk · turnSenses and Example SentencesBetydning og bruk
tur tilbake til utgangspunktet;
tilbakereisea return journey a trip back to the starting point;
a return journeytilbakereise
tilbakereisea return journey a trip back to the starting point;
a return journeytilbakereise
- vi stoppet ikke på tilbaketuren we did not stop on the way back