Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

bingo

noun masculinesubstantiv hankjønn

bingo · bingo hall

PronunciationUttale

binˊgo

EtymologyOpphav

fra engelsk from English

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. spill der deltakerne krysser av i nummererte ruter når et tall blir trukket og ropt opp, og der vinneren er den som først har fylt ut en rekke game in which the players cross off numbered squares as numbers are drawn and called out, and in which the winner is the first to fill a row
    • rope bingo to call bingo
    • gå på bingo to go to bingo
    • spille bingo tre ganger i uka to play bingo three times a week
  2. lokale der det spilles bingo (1)bingo venue where bingobingo (1) is played
    • det skal åpnes en ny bingo i Storgata a new bingo hall is to open in Storgata