substans

noun masculinesubstantiv hankjønn

a substance, matter · essence, inner nature

fra latin, opprinnelig ‘det som står under, bærer noe’ from Latin, originally 'that which stands under, supports something'

i filosofi: det konstante, som en antar ligger bak fenomenenes ytre egenskaper og forandringer;
indre vesen, kjerne in philosophy: the constant that is assumed to lie behind the outward properties and changes of phenomena;
inner nature, essence
stoff, materie substance, matter
- en kjemisk substans a chemical substance
- en gjenstand av en ubestemmelig substans an object made of some indeterminate material
verdi (2)value, innhold (3)content eller lignende valueverdi (2), contentinnhold (3) or the like
- foredraget manglet substans the lecture lacked substance
- historien mangler substans the story lacks substance