slyngel

noun masculinesubstantiv hankjønn

EtymologyOpphav

fra lavtysk, opprinnelig ‘person som driver uvirksom omkring’; beslektet med slynge (II)to fling from Low German, originally 'a person who idles about'; related to slynge (II)to fling

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

rampete person som gjør ugagn;
kjeltringa crook an unruly person who gets up to mischief;
a crookkjeltring