skjebne
noun masculinesubstantiv hankjønnfate · destiny · the course of a life
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
norrønt skepna; beslektet med skapeto create · to cause, to bring about Old Norse skepna; related to skapeto create · to cause, to bring aboutSenses and Example SentencesBetydning og bruk
-
det som er forutbestemt for en (av en høyere makt);
lagnadfate what is predestined for a person (by a higher power);
fatelagnad- finne seg i sin skjebne to resign oneself to one's fate
- ingen kan flykte fra sin skjebne no one can escape their fate
- få en ublid skjebne to meet an unkind fate
-
noe eller noen som er eller blir avgjørende for en
something or someone that is or becomes decisive for a person
- kampen skulle avgjøre lagets videre skjebne the match was to decide the team's further fate
- holde mange menneskers skjebne i sin hånd to hold many people's fates in one's hands
- den mannen ble hennes skjebne that man was her undoing
- krigen ble hans skjebne the war was his undoing
-
livsløpa lifetime, the course of a life, a life span, historie (3)a life story
the course of a lifelivsløp, a life storyhistorie (3)
- hennes videre skjebne er ukjent what became of her afterwards is unknown
- han fikk ingen god skjebne he did not have a good life
-
noe som er eller blir avgjørende for ens liv;
endelig utfall what proves decisive for a person's life;
the final outcome- han fikk samme skjebne som forgjengeren he met the same fate as his predecessor
-
i bestemt form entall: høyere makt som en tenker seg har avgjørende innvirkning på et menneskeliv
in the definite singular: a higher power thought to have a decisive influence on a human life
- skjebnen ville det annerledes fate would have it otherwise
Set phrasesFaste uttrykk
utfordre skjebnen
gjøre noe vågalt eller halsbrekkende
to do something daring or reckless
Eng. phraseto tempt fate