Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

aksept

noun masculinesubstantiv hankjønn

acceptance

PronunciationUttale

aksepˊt

EtymologyOpphav

av latin acceptum, perfektum partisipp av accipere ‘ta imot; godkjenne’ from Latin acceptum, past participle of accipere ‘to receive; to approve’

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. godtaking (av tilbud, forslag, tilstand eller lignende) acceptance (of an offer, a proposal, a state of affairs or the like)
    • gi sin aksept to give one's acceptance
    • få aksept for forslaget to win acceptance for the proposal
  2. påskrift på veksel (1)a bill of exchange som binder påskriveren til å betale på forfallsdagen an endorsement on a bill of exchangeveksel (1) binding the signer to pay on the due date
    • nekte aksept to refuse acceptance
  3. akseptert veksel (1)a bill of exchange a bill of exchangeveksel (1) that has been accepted