Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

rytter

noun masculinesubstantiv hankjønn

rider (on horseback) · cyclist, racing cyclist · cavalryman (historical)

EtymologyOpphav

fra lavtysk; trolig av middelalderlatin rutarius, ruptuarius ‘landeveisrøver’, sammenheng med rute (II)a route · a service · a timetable from Low German; probably from Medieval Latin rutarius, ruptuarius 'highwayman', connected with rute (II)a route · a service · a timetable

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. en som rir på en hest someone who rides a horse
    • være en flink rytter to be a good rider
  2. om eldre forhold: person som gjør krigstjeneste til hest;
    kavalerista cavalryman     historically: person who does military service on horseback;
    a cavalrymankavalerist
  3. syklistcyclist;
    sykkelryttera cyclist (especially in racing)     a cyclistsyklist;
    a cyclist (especially in racing)sykkelrytter
    • nesten 300 ryttere fullførte sykkelløpet almost 300 riders finished the cycle race
  4. brukt som etterledd i sammensetninger om person som er opptatt av at ting som gjøres på en spesiell måte used as a final element in compounds denoting a person preoccupied with things being done in a particular way
    in words such as:i ord som paragrafryttera stickler for the rules, a pedant, a nitpicker, prinsippryttera stickler for principle, a doctrinaire
  5. liten overbygning eller lite tårn på taket av en bygning;
    jamfør takrytterroof turret     small superstructure or small tower on the roof of a building;
    compare takrytterroof turret