Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

rutine

noun masculinesubstantiv hankjønn

routine · procedure · experience

EtymologyOpphav

fra fransk opprinnelig ‘kunnskap om ruten’ from French, originally ‘knowledge of the route’

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. ferdighet eller dyktighet oppnådd ved øvelse;
    erfaring, øvelse;
    jamfør rutinertseasoned
    skill or proficiency gained through training;
    experience, practice;
    compare rutinertseasoned
    • hun har den rutinen vi trenger på laget she has the experience we need on the team
    • det er viktig å opparbeide seg en rutine it is important to build up some experience
  2. plan en følger regelmessig eller i bestemte situasjoner;
    fast måte å gjøre noe på
    a plan one follows regularly or in particular situations;
    a set way of doing something
    • de hadde faste rutiner for rengjøring they had set routines for cleaning
    • kontoret må få bedre rutiner for saksbehandling the office needs better procedures for handling cases
    • rutinen var å sove i seks timer og arbeide i seks the routine was to sleep for six hours and work for six
  3. ytre, mekanisk ferdighet;
    mekanisk, automatisert handling eller oppførsel;
    vane (1)a habit, tralta rut
    outward, mechanical skill;
    mechanical, automated action or behaviour;
    a habitvane (1), a ruttralt
    • arbeidet er blitt ren rutine the work has become pure routine
    • hun hadde en fast rutine hver morgen she had a fixed routine every morning
  4. i IT: samling instrukser i et datamaskinprogram in IT: a set of instructions within a computer program