rettesnor

noun masculine or femininesubstantiv hankjønn eller hunkjønn

a guiding principle, a guideline

EtymologyOpphav

av rette (II)to correct · to direct, to aim · to straighten trolig påvirket av lavtysk from rette (II)to correct · to direct, to aim · to straighten probably influenced by Low German

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

norm eller regel som en retter seg etter a norm or rule that one goes by

Jesu lære var hans rettesnor the teaching of Jesus was his guiding principle