rektor

noun masculinesubstantiv hankjønn

head teacher, principal · vice-chancellor, rector (of a university)

PronunciationUttale

rekˊtor, in the plurali flertall rekˊtorer oreller rektoˊrer

EtymologyOpphav

fra latin ‘styrer’; av regere jamfør regjereto rule, to reign, to govern · to run riot, to wreak havoc from Latin 'director'; from regere, compare regjereto rule, to reign, to govern · to run riot, to wreak havoc

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

leder av skole, universitet eller høgskole the head of a school, university or college

rektor ved en videregående skole⁺ the head teacher of an upper secondary school
hun ble kalt inn til rektor⁺ she was called in to see the head teacher