Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

prov

noun neutersubstantiv intetkjønn

proof, evidence · testimony, a witness statement

EtymologyOpphav

norrønt próf, gjennom lavtysk, fra middelalderlatin proba, av latin probare; beslektet med prøve (I)test · sample · rehearsal Old Norse próf, through Low German, from Medieval Latin proba, from Latin probare; related to prøve (I)test · sample · rehearsal

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. opplysning eller tegn som viser hvordan en sammenheng er;
    bekreftelse på at noe er sant;
    bevis (1)proof     information or a sign that shows how things are connected;
    confirmation that something is true;
    proofbevis (1)
    • spilleren viste prov på god form the player showed evidence of good form
  2. i jus: opplysning som viser hvordan en rettslig sammenheng er;
    vitnesbyrd (1)testimony, vitneutsagnwitness statement     in law: information that shows the nature of a legal matter;
    testimonyvitnesbyrd (1), witness statementvitneutsagn
    • et fellende prov a damning piece of evidence