personlighet
noun masculine or femininesubstantiv hankjønn eller hunkjønnpersonality · a figure, a character
InflectionVis bøyning
Senses and Example SentencesBetydning og bruk
-
enkeltmenneske som helhet sett fra psykologisk synsvinkel;
summen av de egenskapene som særmerker en person;
jeg (I, 1)the self the individual human being as a whole, seen from a psychological point of view;
the sum of the qualities that characterise a person;
the selfjeg (I, 1)- ha en splittet personlighet to have a split personality
- han har en fin personlighet he has a lovely personality
- personligheten er viktig for hvordan en takler sykdom personality matters a great deal for how one copes with illness
-
person med originale karaktertrekk;
særpreget menneske a person with original character traits;
a distinctive individual- hun er en personlighet she is a real character
- en historisk personlighet a historical figure
-
personlig preg;
særpreg personal character;
distinctiveness- rommet mangler personlighet the room lacks personality