Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

personlighet

noun masculine or femininesubstantiv hankjønn eller hunkjønn

personality · a figure, a character

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. enkeltmenneske som helhet sett fra psykologisk synsvinkel;
    summen av de egenskapene som særmerker en person;
    jeg (I, 1)the self
    the individual human being as a whole, seen from a psychological point of view;
    the sum of the qualities that characterise a person;
    the selfjeg (I, 1)
    • ha en splittet personlighet to have a split personality
    • han har en fin personlighet he has a lovely personality
    • personligheten er viktig for hvordan en takler sykdom personality matters a great deal for how one copes with illness
  2. person med originale karaktertrekk;
    særpreget menneske
    a person with original character traits;
    a distinctive individual
    • hun er en personlighet she is a real character
    • en historisk personlighet a historical figure
  3. personlig preg;
    særpreg
    personal character;
    distinctiveness
    • rommet mangler personlighet the room lacks personality