ordre

noun masculinesubstantiv hankjønn

an order · a command

EtymologyOpphav

gjennom fransk, fra latin ordo ‘orden’; samme opprinnelse som ordenorder · orderliness through French, from Latin ordo 'order'; same origin as ordenorder · orderliness

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

befalinga command, påbuda directive a commandbefaling, a directivepåbud
- gi ordre om noe to give orders about something
- lystre ordre to obey orders
- en ordre er en ordre an order is an order
bestilling på varer order for goods
- bedriften fikk store ordrer fra utlandet the company received large orders from abroad
- annullere en ordre to cancel an order

Set phrasesFaste uttrykk

i ordre (vare) som er bestilt og i ferd med å klargjøres (of goods) ordered and being made ready Eng. phraseon order

stående ordre ordre som gjelder hele tiden order that applies at all times Eng. phrasea standing order

til egen ordre (sjekk, verdibevis) som skal utbetales til en selv (of a cheque or other negotiable instrument) to be paid to oneself Eng. phraseto one's own order