område

noun neutersubstantiv intetkjønn

area · field, domain

EtymologyOpphav

fra svensk, av råda om ‘råde for’, opprinnelig ‘distrikt som en rår over’ from Swedish, from råda om 'to be in charge of', originally 'a district one rules over'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

(avgrenset) del av land eller hav;
distrikt, territorium a (delimited) part of land or sea;
district, territory
- okkupert område occupied territory
- et tett befolket område a densely populated area
- fugleartene i dette området the bird species in this area
as a suffix in words such as:som etterledd i ord som friområdepublic open space · recreation area, havområdea sea area, a maritime area, kystområdea coastal area, landområdean area of land, a territory
fag (2)field, gren (I, 4)branch fieldfag (2), branchgren (I, 4)
- være spesialist på et område to be a specialist in a particular field
- siste nytt på området the latest news in the field
as a suffix in words such as:som etterledd i ord som interesseområdean area of interest, a field of interest, saksområdea subject area, a field of responsibility, satsingsområdea priority area, a focus area