Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home 1 more entry for moment1 artikkel til for moment

moment homograph 1

noun neutersubstantiv intetkjønn

factor, point, element · moment (in physics)

PronunciationUttale

momenˊt

EtymologyOpphav

fra latin, av movere ‘bevege’; jamfør norrønt momenta from Latin, from movere 'to move'; compare Old Norse momenta

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. i fysikk: virkning av en kraft på et legeme in physics: the effect of a force on a body
  2. medvirkende faktor eller omstendighet;
    hovedpunkta main point;
    elementan element · a component     a contributing factor or circumstance;
    a main pointhovedpunkt;
    an elementelement
    • mange momenter spiller inn many factors come into play
    • bringe nye momenter inn i diskusjonen to bring new points into the discussion
    • sløyfe et viktig moment i beskrivelsen to leave out an important element of the description
    as a suffix in words such as:som etterledd i ord som faremomenthazard, irritasjonsmomentsource of irritation
  3. del av turnøvelse med tanke på vanskegrad part of a gymnastics routine considered in terms of difficulty
    as a suffix in words such as:som etterledd i ord som A-momentgymnastics element of low difficulty, B-momenta B-element (medium difficulty, in gymnastics)