Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

mandat

noun neutersubstantiv intetkjønn

mandate · seat (in parliament) · remit, terms of reference

EtymologyOpphav

fra latin, av mandare ‘pålegge, gi i oppdrag’ from Latin, from mandare 'to enjoin, to commission'

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. myndighet (1)authority, fullmakt (1)authorisation (to act for another) authoritymyndighet (1), authorisation (to act for another)fullmakt (1)
    • ha mandat til å gjøre noe to have a mandate to do something
    • ha mandat fra styret to have a mandate from the board
  2. arbeidsoppgave, oppdrag a task, an assignment
    • nemnda har fått et vidt mandat the committee has been given a broad remit
  3. verv som representant i en folkevalgt forsamling;
    plass på Stortinget eller lignende     an office as a representative in an elected assembly;
    a seat in the Storting (the Norwegian parliament) or a similar body
    • partiet tapte et mandat ved siste valg the party lost a seat at the last election
    • nedlegge mandatet sitt to give up one's seat
  4. styring, forvaltning, overhøyhet, særlig over tidligere kolonier rule, administration, sovereignty, especially over former colonies

Set phrasesFaste uttrykk

bundet mandat standpunkt som er avgjort på forhånd a position that has been decided in advance Eng. phrasea binding mandate
  • møte med bundet mandat a meeting where the delegates' position is fixed in advance