lærling
noun masculinesubstantiv hankjønnapprentice
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
av tysk Lehrling, opprinnelig ‘elev’; jamfør lære (III)to learn · to teach from German Lehrling, originally ‘pupil’; compare lære (III)to learn · to teachSenses and Example SentencesBetydning og bruk
person som læres opp i et håndverk og praktiserer yrket under oppsyn av arbeidsgiveren
person who is being trained in a craft and practises the trade under the supervision of the employer
as a suffix in words such as:som etterledd i ord som håndverkslærlingapprentice in a craft trade, konditorlærlingan apprentice confectioner, murerlærlingan apprentice bricklayer