landegrense
noun masculine or femininesubstantiv hankjønn eller hunkjønna national border, a frontier
InflectionVis bøyning
EtymologyOpphav
av land (I)country · land · the countryside from land (I)country · land · the countrysideSenses and Example SentencesBetydning og bruk
grense som skiller mellom land;
riksgrensea national border, a state frontier a boundary separating countries;
a national borderriksgrense
riksgrensea national border, a state frontier a boundary separating countries;
a national borderriksgrense
- krysse landegrensene to cross national borders