kor

noun neutersubstantiv intetkjønn

choir · chorus, refrain · chancel (of a church)

EtymologyOpphav

norrønt kórr, gjennom middelalderlatin; fra gresk khoros ‘dans med korsang’ Old Norse kórr, through Medieval Latin; from Greek khoros ‘dance with choral singing’

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

gruppe som synger en- eller flerstemmig a group that sings in unison or in parts
- et blandet kor a mixed choir
- en komposisjon for kor og orkester a composition for choir and orchestra
bakgrunnssangere for en vokalist backing singers for a vocalist
i pop- og jazzmusikk: improvisert spill in pop and jazz music: improvised playing
- kjøre kor to play a chorus
flokk som sier noe samtidig a group of people saying something at the same time
- si noe i kor to say something in unison
musikkstykke for kor (1)a choir;
omkved (1)a refrain, refrenga chorus a piece of music for a choirkor (1);
a refrainomkved (1), a chorusrefreng
- alle sang med på koret everyone joined in on the chorus
del av kirke der alteret står (og der kirkekoret ofte har sin plass) the part of a church where the altar stands (and where the church choir often has its place)
- presten står framme i koret the priest is standing at the front of the chancel
i antikken: personer som opptrådte med sang og dans;
personer som ledsaget handlingen i et drama med sang og dans in antiquity: performers who appeared with song and dance;
performers who accompanied the action of a drama with song and dance