Skip to the article
Ordpar Norwegian–English dictionary

Article view Home

konfirmasjon

noun masculinesubstantiv hankjønn

confirmation (the coming-of-age ceremony) · official confirmation, ratification

EtymologyOpphav

gjennom tysk, fra latin ‘bekrefte’; jamfør konfirmereto confirm through German, from Latin ‘to confirm’; compare konfirmereto confirm

Senses and Example SentencesBetydning og bruk

  1. kirkelig seremoni der ungdommer etter en opplæringstid stadfester sin dåpspaktbaptismal covenant a church ceremony in which young people, after a period of instruction, confirm their baptismal covenantdåpspakt
  2. alternativ ikke-kristen seremoni som markerer overgangen fra barndom til voksenliv an alternative non-Christian ceremony marking the transition from childhood to adult life
  3. i jus: offisiell stadfestelse in law: official confirmation
    • konfirmasjon av testamenter the confirmation of wills

Set phrasesFaste uttrykk

borgerlig konfirmasjon betegnelse for humanistisk konfirmasjonhumanist confirmation, brukt fram til 2005 a term for humanist confirmationhumanistisk konfirmasjon, used until 2005 Eng. phrasecivil confirmation
humanistisk konfirmasjon fra 2005: humanetisksecular humanist seremoni og opplæringstid for ungdommer som ønsker et alternativ til kirkelig konfirmasjon;
jamfør borgerlig konfirmasjoncivil confirmation from 2005: a secular humanisthumanetisk ceremony and period of instruction for young people who want an alternative to church confirmation;
compare borgerlig konfirmasjoncivil confirmation Eng. phrasehumanist confirmation
stå til konfirmasjon la seg konfirmere (2)confirmed to have oneself confirmedkonfirmere (2) Eng. phraseto be confirmed